Det Kreative hjørnet

Hei og velkommen til det kreative hjørnet!

Høsten/vinteren 2006, med en drøy måneds mellomrom, så to små dagens lys; Tilde og Viktor. Skjebnen ville det slik at de kom i samme barnehage, på samme avdeling; og de to fant hverandre allerede før de fylte året. Tiden kom for å skifte til stor avdeling, og Tilde og Viktor fikk følge hverandre over på samme stor-avdeling. Tre år er ofte startpunkt for barne-bursdag og da Tilde feiret sin tre-års dag, fikk hun en lilla hjemmesydd kjole av Viktor. Dette skulle bli grunnlaget for Myrth og Yvonnes vennskap. Det gikk nemlig ikke lenge før Myrth kom med en enormt utfordende forespørsel. Yvonne sa ja til å sy Myrths brudekjole, vester og kavlekryss til brudgom, forlover og brudesvenner, samt brudepikekjoler.
Søm er nemlig Yvonnes store passjon, foran symaskinen glemmer hun ofte tid og sted mens de herligste barneklær trylles fram . Myrth er en tryllekunstner på kjøkkenet, det er alltid like spennende å se hva hun finner på!
Vi er, som derer skjønner, i Det kreative hjørnet rett som det er og i denne bloggen kan dere lese om våre små og store prosjekter. I tillegg gir familielivet mange gleder og utfordringer vi vil dere med dere. Turer i skog og mark eller ved hav og strand har vi hatt stor glede av alle sammen. Vi er opptatt av de samme verdiene, å vise barna våre hva landet vårt kan by på. Gi de mer enn den digitale verden og ta tilbake noen av våre "gode gammeldagse" verdier. Lage mat fra bunnen av, gjøre "skrot og gammelt" om til nytt og spennende, sove under åpen himmel og lage ting fra naturen og bruke naturen sommer som vinter, til fysisk og mental utfoldelse.

-Myrth og Yvonne

tirsdag 22. november 2011

Så flink du er, Myrth!
Jeg er av de som elsker jula, -frem til 1. jaunuar. Da er det borte vekk med all pynt som hører høytiden til. Derfor pleier jeg også å ha julepyntet hus til 1. søndag i advent, eller i alle fall 1. desember...
Så langt har jeg ikke annet enn tenkt på det, men i løpet av helgen kryper det sikkert lys og nisser opp av kjelleren her. Kjenner det skal bli godt å kjenne desembers ro på kroppen igjen!
Selv om jeg ikke allerede kan vise frem julepynta vinduer, kan jeg med stolthet fortelle at jeg har 12 av 17 julegaver i hus! Som vanlig er det gaver til familiens gutter og menn som står igjen, hvorfor er det alltid så vanskelig å finne noe til dem?

Plassert på gulvet her i stua står en stusselig grønn plante. Det meste av året står den bare der og ser trist ut. "Så hvorfor hiver du den ikke?" tenker du kansje? Hver november, midt i måneden, kommer det små rosa knopper på den. Og midt i mellom guttenes bursdager springer den ut i all sin prakt. Et hyggelig "takk for at jeg får stå her", og en påminnelse om at desember er rett rundt hjørnet.

Novemberkatusen min har jeg hatt i snart 10 år, og det spørs om ikke det blir 10 til.