Hei og velkommen til det kreative hjørnet!

Høsten/vinteren 2006, med en drøy måneds mellomrom, så to små dagens lys; Tilde og Viktor. Skjebnen ville det slik at de kom i samme barnehage, på samme avdeling; og de to fant hverandre allerede før de fylte året. Tiden kom for å skifte til stor avdeling, og Tilde og Viktor fikk følge hverandre over på samme stor-avdeling. Tre år er ofte startpunkt for barne-bursdag og da Tilde feiret sin tre-års dag, fikk hun en lilla hjemmesydd kjole av Viktor. Dette skulle bli grunnlaget for Myrth og Yvonnes vennskap. Det gikk nemlig ikke lenge før Myrth kom med en enormt utfordende forespørsel. Yvonne sa ja til å sy Myrths brudekjole, vester og kavlekryss til brudgom, forlover og brudesvenner, samt brudepikekjoler.
Søm er nemlig Yvonnes store passjon, foran symaskinen glemmer hun ofte tid og sted mens de herligste barneklær trylles fram . Myrth er en tryllekunstner på kjøkkenet, det er alltid like spennende å se hva hun finner på!
Vi er, som derer skjønner, i Det kreative hjørnet rett som det er og i denne bloggen kan dere lese om våre små og store prosjekter. I tillegg gir familielivet mange gleder og utfordringer vi vil dere med dere. Turer i skog og mark eller ved hav og strand har vi hatt stor glede av alle sammen. Vi er opptatt av de samme verdiene, å vise barna våre hva landet vårt kan by på. Gi de mer enn den digitale verden og ta tilbake noen av våre "gode gammeldagse" verdier. Lage mat fra bunnen av, gjøre "skrot og gammelt" om til nytt og spennende, sove under åpen himmel og lage ting fra naturen og bruke naturen sommer som vinter, til fysisk og mental utfoldelse.

-Myrth og Yvonne

onsdag 11. januar 2012

Når jeg blir stor, da skal jeg bli...

Som Myrth også skrev i går, er det jammen ikke lett å så som 15-16 år ung voksen og skulle ta et valg for resten av livet... Du har kansje drømmer og ambisjoner der og da, som senere viser seg å ikke vare som forventet. Jeg snakker av erfaring, for da jeg var 15 år og hele livet mitt dreide seg om hest og gris, var det vetrinær jeg skulle bli, -helt sikkert. Søkte, og kom inn på almennfag og gikk på med krum nakke. Da jeg fikk tilbake min første matteprøve med et 2-tall på var skuffelsen tilsvarende stor. Husker det godt, snart 20 år senere. Kom vel egentlig aldri over det nederlaget, og bestemte meg ganske tidlig i skoleåret at Kalnes Landbruksskole måtte være noe for meg.

Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har angret på det valget, selv om det ikke var et godt valg rent yrkesmessig. Og dog; brukte utdannelsen i over tre år i Danmark, så bortkastet var den heller ikke! Og uten Kalnes hadde jeg ikke vært den jeg er i dag. Hadde ikke hatt de venninnene jeg har i dag, hadde ikke vært på danmarksfreie der og da, ikke møtt mannen min og ikke hatt barna mine. Ikke noe av dette ville jeg valgt fra. Men jeg skulle ønske noen tok valget for meg den gang, etter endt 3-årig agronom, om å ta det siste påbygningsåret... Eller noen som kunne fortalt meg da, det jeg vet nå om hvor viktig grunnfagene er.

I stedet er jeg her i dag, 34 år, med en agronom-utadannelse og en omsorgsarbeider-utdannelse fra Danmark. Førstnevnte er det ikke så stort marked for her i Østfold, sistnevnte ikke godkjent i Norge. Så nå er jeg i full gang med å ta almenn påbygning. Hva jeg skal bli når jeg blir stor? Tja, si det... men med alderen har jeg kommet til noen kriterier, i forhold til arbeidstid, sted og måte som skal vektlegges. Jeg håper dette året blir året der jeg blir høyskolestudent på heltid, forhåpentligvis innen økonomi og administrasjon. Og hvem vet, kansje de valgene jeg tok som ung innenfor landbruket og senere innen helsesektoren, viser seg å være nyttige i en fremtidig jobb? Det har alt sammen vært med på å forme meg og gitt meg masse erfaring og kunnskap.

-Yvonne-

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar