En liten hjulbent krabat på halvannet år vurderer det nye lekebordet nøye. Setter seg på huk, bleierumpa i været, rusker godt i det ene bordbenet og konstaterer at dette er stabilt. Han reiser seg opp, lener seg over bordet, -og når såvidt over det. Tar tak og drar seg opp, helt til han har beseiret denne forhindringen. Jeg sitter helt rolig å betrakter denne lille karen som allerede har stabbet rundt på to ben i mange måneder. Han gynger litt i knærne før han tar sats og farer gjennom lufta som en levende kanonkule. Andre i rommet setter kaffe og boller i halsen, men for meg og bizzymannen er dette hverdagen.
Den lille forskjellen, har du noen gang tenkt over den? Altså, bortsett fra den åpenbare; utovertiss og innovertiss..? Tror du man er født med feminine og maskuline trekk?
Jeg har ingen datter, så jeg skal ikke påstå noe som helst, men jeg tror faktisk vi er det. I helgen som var, feiret min mormor 85-år og hele nærmeste familie var samlet.
Deriblant tvillingene Helle og Henrik på 2 år. De samme foreldrene, samme hjem, samme storesøster, ja 100% de samme vilkårene. Men der hvor Henrik gliste bredt og utbrøt «Bang! Bang!» hver gang en bil eller traktor kræsjet, var det Helles nye sko som fikk det meste av hennes oppmerksomhet. Søte små, røde med hvite prikker og en liten hel som lagde klikkelyder på parketten, «Se skoa! Skoa!».
Og hvilken liten liten (eller stor) jente ville ikke elske å ha slike sko?
-Yvonne-
Jeg tror nok du har rett i dette ja. Klart vi formes av omgivelsene også, men der er oftest et klart skille allerede fra starten.. og for å si dt sånn, det skillet blir jammen ikke mindre med årene.. he he.
SvarSlettJeg tror det er viktig det du sier at vi må akseptere hverandre som vi er, og heller rope hurra for den lille forskjellen! :) Ha en fin dag.
ps. ser for meg den llle jenta i nye sko! :)