Skummelt?

Vel overstått Halloween, og full nedtelling til neste feiring; julen <3!
-Og noen bursdager innimellom, da.


Her var det en rolig kveld, ingen knep og lite kansk. Som lovet legger jeg ut bilde av gresskarene våre, -det bitt-lille er det eneste som ble igjen av egendyrkede, men vi prøver igjen til neste år.

Det er ikke bare julen jeg teller ned til, nå er det bare tre uker igjen til første eksamensuke. Da blir det tre intense eksamensuker før jeg med gooood samvittighet skal ta juleferie. Kose meg med guttene og ikke gjøre stort, hehehe.

Håper alle har en super lørdag og helg!

-Yvonne-

Pumpin Masters

Tenkte jeg ville komme med et "insider-tips" denne gang, og dermed gi fra meg "hemmeligheten" min ;-)... Enten vi vil det eller ei, er det mange amerikanske tradisjoner som sniker seg inn under huden på oss nordboere. Halloween er en av dem, og det er ikke lenge til det ringer på dørene rundt om lydende "knask eller knep!". Man kan like det eller ei, jeg tenker tradisjonene har kommet for å bli. Og noe morsomt kan man få ut av det da, for eksempel å skjære ut gresskarlykter. Jeg er så heldig å ha en svoger som kommer fra "over there", så for han er det barndomstradisjonene han holder i hevd. Og det er da også via ham jeg har kommet over denne siden ;-).

PUMPKINMASTERS er en side med masser av inspirasjon til uhyggelige gresskar, og under fanen "fun stuff" har de noen gratis mønstre. Tenker vi skal ut og handle inn et par innen så lenge og så skal det skjæres (bare så synd det er dyyyre her i forhold til danmark, hvor det koster 20 kr for et stooort gresskar...). Dere husker vel kanskje at jeg var i gang med å dyrke fram våre egne kar tidligere i sommer, og det gikk vel så som så. Dvs. vi fikk ett pent stort kar, det vokste enda litt etter jeg tok bildet over, men det fikk et sår i toppen og råtnet, og så har vi et mindre som står til pynt ute på trappen. -Tenker det kommer bilder etterhvert!

Ja, og så har jo studentlivet for alvor gått opp for meg, på godt og vondt. Et enormt pensum skal ende opp i tre fageksamner nå i november/desember og jeg føler på mange måter jeg halser etter. Heldigvis er jeg født med en solid porsjon stahet og tålmodighet, så jeg gir ikke opp altså. Føler bare ikke at tiden strekker til alltid.

Håper dere har hatt en flott helg alle sammen, så skrives vi snart igjen!

 

 

-Yvonne-

160 timer...

For en stund siden postet jeg dette innlegget om hvordan noen prosjekter bare tar laaang tid. Vel, nå har jeg faktisk kommet i mål med dette evighetsprosjektet! Jeg regnet grovt på det, og ja, jeg har nok brukt 160 timer på dette teppet! Det måler ca. 115*150cm, og jeg er så glad for at jeg er ferdig.

Derfor krever ikke dette innlegget så mange skriverier, men heller et lite ras av bilder.

Det neste store prosjekt er allerede under utforming i hodet, så gjennstår det å se om det blir noe av.

Yvonne

Melkehjerter

Da var det rett og slett sommerferie. Og ikke bare ferie, Viktor har hatt siste dag som barnehagegutt. Tenk; lille, store Viktor skal aldri mer leveres i barnehagen, fra høsten er det skole som gjelder. Dagen før siste dagen mistet han sin første tann, vi bakte kake som han hadde med og snakket om hvordan det vil bli på skolen. Han gleder seg, og er absolutt klar for overgangen, men synes det var greit å vite at han kan komme på besøk til barnehagen.

Jentene på avdelingen gjør en kjempejobb ved å gi barna en trygg og god hverdag, så de fortjente en liten hilsen fra oss. Freias Melkehjerter er jo en koselig liten eske å gi bort, og ekstra koselig blir den om man legger tid tid i å scrappe esken :-).

Kristins eske

Linns eske:

Trines eske:

Det var rart og vemodig å pakke ned og ta med alle tingene hans hjem, men vi gleder oss til neste kapittel!

-Yvonne-

Kom mai du skjønne milde...

Ja, for all del; mild har den vel i og for seg vært, men der stopper det. Synes mai hittil har vært noe våt og blåsende. Nå, i skrivende stund regner det nærmest vannrett, så da blir det regntøy og gummistøvler på store og små...
Mai er lysere, da. Kveldene lengre, trærne begynner å bli grønne, nattefrosten slipper taket og det ser ut til at framtiden kanskje ikke er så usikker lell! Året så langt har vært preget av usikkerhet, uro og triste tanker, derfor er det ekstra godt å kunne se fremover :-) .

Det er ikke mange dagene igjen til 17. mai nå, en dag mange gleder seg til (og tenke seg til; det er meldt regn..!). Jeg har en god venninne, hvis mor hadde bestemt seg for å kjøpe seg en Oda-festdrakt i år. Skuffelsen var derfor stor da hun fant ut at nettop den var utgått fra produksjon... Men ikke noe å gjøre med det, tenkte hun. Venninnen min tenkte "Yvonne fikser sikkert!". Tja, ingenting er helt umulig og jeg kunne jo ta en titt på utgangspunktet? -Søsteren hadde nemlig allerede denne drakten. Venninnen ut og handle stoffer og knapper (med stor tiltro til meg, allerede før jeg hadde tatt en titt på skjørtet) og kom innom med hele herligheten. Det så jo slettes ikke umulig ut, spesiellt med tanke på at størrelsen skulle være det samme. Mye mindre komplisert når det ikke skal store endringer til! Jeg målte og tenget, og målte igjen, før jeg satte saksa i fôrstoffet til å begynne med. Slettes ikke værst, og det ga mot på fortsettelse. Resultatet ble flott, om jeg skal si det selv, og moren ble kjempeglad for overraskelsen!

Til og med sidelomme i sømmen fikk jeg til *klapper meg selv på skulderen*

Så da er det bare å vente på dagen vi feirer med stolthet og glede! Hurra!!

Etter det, er det tre skriftlige eksamner på programmet, matte, norsk og nynorsk... :-s . Gjett om jeg gleder meg til kalenderen viser juni og dette er overstått!

-Yvonne-

Jeg tror på sommeren!

Jeg har hatt noen hjemmedager nå, med nesen dypt nede i norsk litteraturhistorie, dialekter, analyser og hva vet jeg. Om èn uke nå, så er muntlig norsk eksamen overstått. For en lykke det skal bli! Ikke mere kveldsskole!! Men altså... Å sitte på syrommet for å lese er vel og bra, meeeen det er lett å la seg friste.

Vi har jo passert første sommerdag, og været kan vel bare bli bedre enn det er nå..? Det er i alle fall hva vi håper på, og med sommeren kommer behovet for sommertøy. Viktor har vokst ut at det meste i løpet av vinteren, og plutselig fikk jeg lyst til å sy noe t-skjorter til han.

Mønsteret til disse er fra Ottobre, men jeg har tengnet om halsåpningen etter Løglegs` 9-tallsåpning den er kjempefin og dekorativ! Fem forskjellige ble det til innimellom lesingen denne uken. Neste uke skal jeg prøve å være flink og ikke spore av ;-)!

Her er det apestreker i lange baner, eller også har trykken gått litt på skjeve! (for jeg har i alle fall ikke klippet skjevt...hehehe :-S)

                                                               

-Yvonne-

Varmere tider

Tenk, det nærmer seg april, hvor ble senvinteren av? Når man lever i en boble går tiden så sakte, samtidig som jeg ser tilbake og nesten ikke kan forstå det er vår allerede... Men så utrolig deilig det er med lysere kvelder, ingen nattefrost og muligheten til å henge vasketøyet ut. Det har jeg gledet meg til!

Mitt "venninneprosjekt" går sakte men sikkert fremover, og i den forbinnelse måtte jeg bestille litt stoff fra Stoff og Stil. Jeg benyttet selvfølgelig anledningen til å bestille litt til meg selv også, siden  jeg ikke har sydd til meg selv på over ett år nå.

To lette tunika-kjoler har det blitt til, i en blanding av lin og viskose. Passer perfekt med lange thigts og en cardigan over nå om våren, og korte thights og forhåpentlig ingen cardigan til sommeren ;-) .

Her følger et aldri så lite ras av bilder:

Nå kan en kjole lett se fin og flott ut på en gine, og få menneskekropper har de samme proposjoner. Men denne modelle sitter utolig godt på også, bare se her...

-Yvonne-

Gode gjerninger

I dag har jeg ikke gjort èn, men to gode gjerninger!
Jeg har nemlig gitt årets første lille halvliter med blod ;-). Etter ett lite stikk og 8 minutter med lett ubehag var det overstått for denne gang. Det gir en god følelse å vite at jeg bidrar til forskning, og kansje til og med til å redde liv; kansje nettopp denne lille halvliteren er avgjørende for liv og død hos et annet menneske! Dèt er stort det...
I motsetning til i Danmark (jeg startet karrieren som blodgiver der for over 10 år siden) hvor "takken" er et glass drikke og èn bit twist, får man jo faktisk veldig fine gaver som takk her i Norge! Her har det blitt til noen par sokker/t-shirts, men da de begynnte å ta inn Mumitrollet-kopper har det ikke vært noen tvil om hva jeg skal velge. En liten samling har jeg fått, tanke er at ved 12 kopper må jeg begynne å vurdere noe annet ;-) . Jeg presenterer herunder "Blodkoppene" mine:

En søt liten samling som gir teen det lille ekstra! Den andre gode gjerning er at jeg har bakt rundstykker (igjen), og de skal mette klassevennene mine i kveld. Mange som kommer rett fra jobb, så jeg tenker det blir satt pris på.

I går kunne dere lese om Tildes rooosa bursdag, hvor Viktor og jeg, som det ble nevnt, også var. Det var veldig hyggelig å se reaksjonen til Tilde da hun åpnet gaven vår, og å se hvordan hun ikke ville ta den av igjen! Jeg sydde disse jakkene i oktober, og kan avsløre at jeg har gledet meg til å gi de videre. Jeg ble litt forelsket i de, og valgte derfor å sy slike til familiens jenter i julegaver. Her kommer et aldri så lite ras med bilder av jakkene.

Utgangspunktet, et par meter lilla og et par meter prikker, to glidelåser og en god del meter blonde og bånd:

Det ferdige resultatet:

Rødt og lilla er jo bare lekkert sammen!

-Yvonne-