Språket, i evig forandring?

På kalenderen står det 2011, en tid preget av informasjon og utvikling. Vi skal ikke mange år tilbake i tid, da nyheter var noe vi så en halv time på TV hver kveld, eller i dagens aviser. Datamaskiner var store klosser stasjonert på arbeidsplassen, Internett måtte kobles på via telefonlinjen og fungerte heller dårlig. Men dette er historie.

Globaliseringen gjør at i dag har flertallet av alle husstander pc med nettilkobling og www. rett inn i stua, på TV sendes nyheter, film og serier i døgndrift. At dette påvirker det norske språket er en selvfølge. Helt siden 1950-åra har vi hatt det som kalles «ungdomskultur». Filmer, musikk og varer, så som Coca Cola, rettet direkte mot ungdommen; fremtidens voksne, legger grunnlag for et nytt språk. Ord som for fine besteforeldre var helt ukjente blir brukt i dagligtale i dag. De fleste av disse ordene er direkte lånt/hentet fra engelsk (f.eks. er pc en forkortelse for personal computer), mange er fornorsket/oversatt (cool-kul) mens andre igjen er allerede norske ord som har fått en helt ny betydning. At noe er rått betyr ikke lenger at det er utilberedt, det kan også være noe som er over gjennomsnittet godt.

Men er dette negativt? I følge damene i fellesstuen på sykehjemmet er det det. Farten, språket og bildene holder et nivå hvor de ikke kjenner seg igjen og føler seg trygge. I følge min generasjon, og yngre generasjoner, er dette en positiv og naturlig utvikling. I vårt flerkulturelle samfunn hvor ytringsfrihet og åpenhet er vesentlige verdier, må vi ta til oss av det mangfoldet tilbyr. Det er viktig for vårt forhold til omverdenen at vi tilpasser oss og følger utviklingen i samfunnet utenfor landets grenser. -Og det er jo ikke bare i Norge språket endrer seg. I våre naboland, så som Sverige og Danmark, merker de den samme tilstrømningen av nye ord.

Så ja, en endring av kan absolutt være til vårt beste. Nasjonalfølelsen blant nordmenn er sterk nok til å tåle dette «nye» språket, uten at vi mister det norske vi er så glade i.

-Yvonne-